Også Bruno er en fisker

For også Bruno

er en fisker

også Bruno søker

mot vakene

også Bruno legger 

snøret ut

Og mens vi fortsatt venter

så har Bruno fått tilslag

ikke bare av en

men av millioner

For mens Bruno bare løfter

kastearmen

kaster fjortisene seg over

alt han serverer

samme hvor han serverer

og hva

For mens Bruno bare så vidt viser seg

ikke bare vaker de

fjortisene kaster seg

mot snøret

mot armen

mot mannen

ville og gale  sluker de

alt

Lodin er ikke Bruno

og det er ikke fjortisene som vaker

når Lodin neste lørdag legger snøret ut.

Men du verden som det vaker

når Lodin svinger kastearmene,

og du verden så vakkert

det som vaker

er.

Opplev Lodins Brunoversjoner mm på Gamla lørdag 16.03, 

www.lodinlepp.no 

Midt iblant oss

 

ørrten vaker ikke fem meter utenfor kasteavstand

den glir sakte langs land

ørreten er ikke i den andre bukta

den siger stadig nærmere

ørreten er ikke i det andre vannet

den har alltid vært rett foran deg

ørreten er ikke på helikopteravstand

den er mindre enn et kort kast unna

ørrten er ikke i en annen verdensdel

den er midt iblant oss

Olav “neverendingseason” Thomassen, med to ferske røyer i panna i går.

Fiskene om vinteren

Fiskene lever om vinteren

Fiskene tygger surstoff.

Fiskene svømmer av gårde om vinteren,

Berører isen med

øynene

Dithen.

Mot dypet.

Der havet er.

Fisker.

            Fisker.

                       Fisker.

Fiskene svømmer av gårde om vinteren.

Fiskene vil ut i havet.

Fiskene svømmer uten lys.

Under solen

                       vinterlig vek.

Fiskene flykter fra døden

På fiskens

            evige vei.

            Fiskene feller ikke tårer;

            med hodet rettet

                       mot strandkanten

            fryser

            fiskenes

            kalde øyne

            i det kalde vann.

Fiskene

            er alltid tause,

for de –

            har ikke talens bruk.

Dikt om fiskene

                       stiller seg,

liksom fiskene i elven,

på tvers i halsen.

 Josif Brodskij

Josif Brodskij (russisk Iosif Aleksandrovitsj Brodskij) (født 24. mai 1940 i Leningrad, død 28. januar 1996 i New York) var en russisk-amerikansk lyriker som fikk Nobelprisen i litteratur i 1987 «for eit altomfattande forfattarskap, gjennomsyra av tankeklårleik og poetisk intensitet»  

(Wikipedia)

Vakene fra i fjor

Vakene fra i fjor

Ligger i fryseren.

Tiner de opp

En gang i uka.

Kona ber om

Ringene. 

Fletter nye drømmer.

Sendt fra den den andre siden

 

Tom "Ørretbrev fra undergrunnen" Stalsberg

Hva kan vi lære av fluefiskeren?

Etter flere tilbakemeldinger på våre varianter av julens kjæreste sanger virker det nå riktig å rette blikket fremover, for ikke å si innover, og igjen skue vannet, elven og vakene. Glede seg med sola som erobrer dagene, vite at om ikke alt for lenge så er vi der igjen.

Vår alltid aktive fiskedikter GZ er der allerede:

Hva kan vi lære av fluefiskeren?
Ingenting, svarer Zen-mesteren:
Først kaster han sine bekymringer bak seg,
så slenger han dem frem igjen

Gunder Zen

Kanskje et dikt som er egnet for damene i fiskedisken på Ultra?
Vi sponser dere gjerne, bare dere oppgir kilde: www.fiskediktere.blogspot.com

Og her er en liten snutt som kan minne om tider som skal komme:

Hei skrei!

At skreien har kommet er vel neppe noen nyhet for våre fiskedikt- og fiske-elskende lesere.

At også skreidiktene nå er på vei inn er kanskje mer av en nyhet.

Følgende linjer kom flytende i fiskedisken på Ultra her i går.

Mellom isbiter, breiflabb, blåskjell og tunfiskfilet lå de og vaket.

Synlige for en fiskedikter, usynlige for Ultras smilende fiskediskdamer.

Nå har damene oppdaget fiskdiktringens rikdom av dikt og fiskebilder.

Kanskje er det følgende linjer som blir de første på Ultras nye fiskediktkampanje?

Hei skrei!

Hei.

Jeg skal ha en skrei.

Gjerne av deg,

Smilte jeg.

Av meg?

Du sa Okei,

Jeg sier ikke nei.

renser den gjerne for å være ekstra grei,

Selv om jeg egentlig er både sliten og lei.

Du skal få et fiskedikt av meg,

sa jeg,

Fiskedikt, tjo og hei?

Ja sa jeg,

Fiskedikt er en ukjent vei

for dem som selger skrei

men hjelper når man er matlei.

Du rakte meg en skrei 

i skiver hei, hei,

Takk til deg,

sa jeg.

Og gikk lykkelig min vei.

Stille natt

Redaksjonen beklager. I vår pressede førjulstid kom vi i skade for å unnlate å klargjøre hva NKTF står for. Vi har fått mange artige forslag, som man lett kan tenke seg, men det dreier seg altså om Norsk Kvinnelig Teolog Forening.

Verken mer eller mindre.

Og nå klinger klokka.

Fra en av redaksjonens mer beskjedne og stillfarende medlemmer har vi mottatt følgende vakre julelinjer som vi velger å avslutte julesangdisputasen med.

Og samtidig vil vi få ønske alle våre tålmodige lesere en riktig god jul.
Verselinjene er tatt fra sangsyklusen Aurejol i Edland

Stille natt

Stille natt, deilige natt,

Nå er elven helt forlatt,

Frydfullt vaker småaurer så trygt,

Fiskeren er nå i by eller bygd,

Fryd deg, hver aure i live

Fryd deg, hver aure, og lev.

Stille natt, deilige natt, 

syng fra aurens salmeskatt,

Husk Vulgata som kom frem fra skjul, 

da var det fortsatt lenge til jul.

Buken vi fylte med fryd, 

buken vi fylte med fryd

Stille natt, triste natt, 

aurefar har oss forlatt.

Fiskermannen ble alt for sterk,

Aurefar fikk sår og verk,

Aurefar, hvor er du nå, 

aurefar hvor er du nå

Stille natt, vakre natt,

aurer små, jeg er helt betatt,

aurefars gener de lever nå, her,

vakende bringer de livet hans nær,

bærer hans liv mot ny vår,

bærer hans liv mot ny vår.

God jul!

Aurekveldsvisa

Nå melder jammen NKTF seg på også! Ikke rart om du ikke har hørt om dem forøvrig. Det er litt som med norsk kvinnelige sykepleierforbund - hvem har vel hørt om dem?.
Men ingen tvil om at de kommer med kraft. Og har mye å kjempe for. Og mot.
Vi som trodde både de og deres søstre i alle land nå har fått det som de vil. Både og hjemme, i det fjerne og på havet.

 

Når det gjelder tittelen er redaksjonen forøvrig sjeldent samtsemt. Den er (også) for dårlig:

Aurekveldsvisa

Vi ville ikke vaske gølvet og ikke bære ved.
Og ikke sette ut julebænd - eller pynte tre.
Vi ville ut på fisketur, og gjøre som mannfolk gjør,

de slenger ut ei flue, og ser at auren blør.

Vi dro fellen bort til bålet, og satt oss for å glo,

og plutselig så vi auren, det var ikke til å tro,

den blankeste ta alle, han var så stor og fin,

vi så han nedi kulpen der det fløyt en tamburin

(ved nærmere ettersyn viste det seg å være en mandarin)

Han var så fin den auren, han vaka fekk vi sjå,

men ikke tok han flua, og så måtte alle gå,

hjem til julevask og ved og pynting av juletre,

og mannfolka som ville ha mer enn julefre'

Vel. Om enn det teologiske innholdet er mer enn uklart, og de poetiske verdiene er totalt fraværende, så har Fiskekveldsvisa en uomtvistelig moral. Eller?

Og muligens vil vi neste år se en egen Kvinnelige fluefiskeres forening?

Hva blir det neste? NNFF hiver seg på?

Det klirrer nu før aurefest

Vi gjengir uredigert respons fra HEF på vår muntre hyllest til jorden og fisken tidligere denne uken:

Til redaksjonen,

Vi i HEF har blitt kjent med at Deres nettside har publisert en tekst vi finner både upoetisk og umorsom. Vi vil verken le eller gråte av tekstens total mangel på forståelse og innlevelse.

Vi har imidlertid latt vår avdeling HEF SS (sunne sysler, idrett og friluftsliv) se på saken, og fra vår assistent i avdelingen har vi fått følgende tekst som vi krever spalte/bloggplass for: 

Det klirrer

Det klirrer nu før aurefest,

det klirrer for den blanke gjest,

som slo på vår flue tidlig i år, 

og graves frem nu som mørket rår.

Ja, hvil deg nu, fisker, det har du fortjent,

ditt sinn er klart, ditt tre det er rent.

Styr unna krybben, myrra, og gull,

det julefjas er bare tull.

Så mesk din buk med aurevenn,

kan hende står han opp igjen,

når solen skinner og isen går,

vil vise oss at det blir vår.

Uredigert, ingen kommentarer.

Deilig er jorden, vannet og elvene

Fra et indignert medlem av fiskediktringens innerste vakringer har vi mottatt følgende sterke bidrag, signert FEF:

Kjære fiskediktring,

Det er med forundring, sorg og med en ikke liten grad av forbauselse jeg ser at HEF tukler med våre kjæreste julesanger. Jeg grunnet lenge på om jeg skulle sende en sint melding og fortelle dem hva jeg synes.

Men i natt kom følgende drivende ned drømmenes elv. I motsetning til HEFs versjon så finner jeg at denne tross alt har mer av håp, lys og forventning i seg enn de puslete og triste linjene om mørkt vell, tause fjell, nattkalde stjernehav etc.

Derfor, til dere som har behov for et alternativ, og til dere andre som ikke har dette behovet, men som kanskje allikevel kan tenke dere å synge noen nye strofer i glede over vak og vakker aure, hversågod:

Deilig er vannet

Deilig er vannet, prektige dens elver,
Skjønn er fiskerens pilgrimsgang
Over de fagre, vidder på jorden,
Går han til paradis med sang.

Tider har kommet, tider har henrullet,
Vak har vekket hver fiskermann.
Aldri forstummet, tonen fra elven,
I aurens glade sommervak.

Vulgata sang den, først for aurens hyrder,
Skjønt fra vann til vann det lød:
Fryd over skog og fjell,
fiskermann, gled deg,
snart vaker aurevenn på ny.

Hilsen fra FEF

Fiske Etisk Forbund

O sild med din glede

Vi innrømmer det så gjerne, vi har ikke levert varene i år. Det har vært et usedvanlig vakfritt år dessverre, men nå går det snart mot ny sesong. Og da pleier som kjent inspirasjonen å komme vakende.

Imidlertid kan vi glede noen av ringens ivrige lesere - og festere - med noen linjer som gjerne kan avsynges i disse mørke tider. Til nød kan den transformeres til å gjelde den edle rakfisk, men i originalversjonen som følger så er det vår kjære, enkle men mulighetsrike sild som skal hylles.
Så derfor, siden årets sildebordsesong neppe er over, vil vi gjerne dele følgende enkle linjer med dere:

O sild med din glede

O sild med din glede og deilige lyst,


Vi hilser deg alle velkommen


Vi ønsker deg alle med jublende røst


Ti tusene ganger velkommen.


Vi klapper i hendene…

Vi vandrer så lenge i mørket omkring


Og drømmer om lysere tider


Nå samles vi atter om bordet i ring 


og fyller vår gane omsider


Vi klapper….

Av hav est du kommen, til jord skal du bli


På veien du er idel glede


Ditt nærvær det får hver en tunge på gli


Det lyser hos alle tilstede.


Vi klapper…

Du svømmer så skjønt i en lake så smukk


Med sennep og sur-søte sauser


Om bukskinnet strammes og halsen blir tjukk


Vi stapper deg inn uten pauser


Vi klapper…

Om ei ikke alle som auren er skjønn


Ei heller begjæres som laksen


Vår sild, du oss metter, du fyller vår brønn


Vi stapper oss fulle som kaksen.


Vi klapper….

Så rekker jeg deg da med glede min sild


Kom skynd deg, gi meg en tilbake


Med gaflen jeg lemper så gjerne en til


Ja sann’lig, den sild kan oss smake!


Vi klapper…

Zen kveld

Tjernets mørke hjerte

auren elsker

solas død
i vakets ringer


GZ

Påske-zen ved kulpen

Det stunder mot påsketid, og freden skal senke seg før våryre kastearmer slippes løs om kun kort tid.
Vilket vak var det da ikke vi villig mottok i morges!
Bedre inngang på den stille uke kan jeg knapt tenke meg:

VED KULPEN

Jeg satt ved kulpen
og døset i skumringen
Hodet mot en solvarm stein
Fisk- blanke som ord
ennå uten mening -
steg opp fra dypet, vaket
Jeg lot fiskestanga hvile,
nøyde meg med studier
av ringene i vannet

Gunder Zen

Håp 2

Idag er det vårjevndøgn, og vi fortsetter vår serie med håpefulle dikt, forfattet av flere fluefiskere i fellesskap.

Håp 2

Det er von
i vakande aure
Det er vår
i villig hand

Det er liv
i flueboksen
til hver
en rettskaffen
mann.

gundmer

Unchain my heart

Under sterk tvil, og med brudd på alle habilitets- og kvalitetsrgler, velger vi idag å sende ut et dikt fra et miljø vi ellers ikke hører mye fra i vår sammenheng.
På scenen gjør de mye av seg, men blant fiskedikterne er de ytterst beskjedne.
Ja, vi snakker om bandet med det merkelige navnet Lodin Lepp. Ikke lager de musikken sin selv, og fiskedikt er sjelden kost derifra.
Men for å vise storsinn og hvor høyt det er under taket der hvor fiskedikterne samles hist ved floden, så bringer vi følgende forsøk på fiskefunkrockpoesi:

Unchain my heart, fiske-enke

Unchain my heart, baby, let me be,
Unchain my heart, baby, set me free,
hjertet vil til vannene,
hjertet vil til elvene,
hjertet vil dit det vaker,
Baby, do you care about me?

Look outside Ur window
Tell me now what you see
Coming up the mountain
det er klart for ny fisketur.
Every single color
Every race and ever creed
Lookin' for the truth ya'll
Snart er fluefiskeren fri

Get on the boat
Get on the boat, people
Get on the boat now
Det er plass til noen fiskere til
Get on the boat
Get on the boat, people
Get on the boat now
Vi har plass til nesten hundre til

All across the nation
People doing what they can
de tar med seg fluestang
fisker fra båtene, fisker fra land

Ja, baby, it is hip to be square,
Hip, hip, to be fluefisker
And I dont think you care, baby,
Så selv om jeg er square,
Så blir det tur i helga,

Ta med deg stengene, hoven og
Flueboksene,
Get on the boat, people,
la flua drive,
prøv gjerne på noen kast,
men:
Get on the boat

Det vaker ikke bare i vannene
og elva,
Nå vaker det også på scenen,
for lørdag blir det soul, blues
og fiskefunk

Standing on shaky ground,
med mentale fluestenger og
tonene vakende
Som våryre fluer
På Gamla.

Krokløs flue igjen

Skodda ligger over fredagen, og man gleder seg unektlig over at man slipper å dra til Rena eller Lillehammer denne helgen.
Vi regner med at våre ivrige lesere er opptatt av helt andre sysler på denne tid av året.
I går vaket det rundt et gammelt tema, og følgende dukket opp i redaksjonen:

Krokløs flue igjen

En viss herr Malte fra byen,
han ville forsøke en ny en.
Flue uten krok,
som en ordløs bok,
som å se etter vak i skyen.

Flue Kroken

Håp

En melding vaket i ryggsekken min omtrent midt på Konglungen idag.
Jeg var riktignok ikke ute med fluestanga, men fikk gode fluestangassosiasjoner straks meldingen var lest.
Vaket varslet om vår og gode dager:

Håp
Sitt ikke inne,
når alt håp er ute.
Stå ikke stille,
når isen går.
Klag ikke,
ved vakringene,
over mangel på helhet
i ditt liv.

mer

Regnbuen

Om ikke fluefiskere er barn av regnbuen, så gjelder det å la regnbuen speiles i flueboksen.
Tenk på farger som et lite barn, og la regnbuen lede deg til skatten, heter det i dagens poetiske fortelling fra sør.
En god oppfordring om å begynne å forberede flueboksen for tider som skal komme.

Regnbuen

Langsomt finner Knut den rette kroken
Tråd og fjær og hår skal surres på
Men en ting står aldri klart i boken:
Hvilken farge skal min flue få?

Kroker trenger fargene fra myra
Thomassen er sikker i sin sak
Gult og brunt og grått skal friste dyra
Snart skal kroken kastes mot sitt vak

Svartere enn natten er min flue
Mangor søker krefter ved sitt bål
Snart skal stanga heves i sin bue
Svarte fluer seiler mot sitt mål

Grizzlyfarget hackle, det er tingen
Konsentrert kler Mari opp sin krok
Insekter blir spist, der ser jeg ringen
Jeg vet sikkert hva den fisken tok!

Tåka siger langsomt over myra
Like hvit som fluene til Kjell
Fjærlett skal de trigge ørret-dyra
Duve helt til dagen går mot kveld

Nå forstår jeg, mumler Arve stille
Hvorfor ikke fisken ville ta
Fisken hadde spist ei lita bille
Påfuglherl i kroppen funker bra!

Nøkken hever hodet over vannet
Ansgars flue lander like ved
Syng og spill når fluen din skal lande
Da kan alle drømmers drømmer skje

Noe klapper Lauritz lett på skuldra
Naken fra sitt hode til sin tå
Fargevalgets tvil blir løst av huldra:
Kroppens farge skal min flue få!

Rødvin skal vi ikke bare drikke
Fargen skal få dekke fluas kropp
Claret-farget skal Jans flue vrikke
Helt til fisken ikke kan si stopp

Hold an gutter, ikke vær så arge
Marius er full, men vil si sitt
Hvis vi alle brukte samme farge
Hvordan ville verden da ha blitt?

Skal min flues farger være friske?
Aldri, fnyser Fridtjof bak sin bart
Gi meg to march brown så skal jeg fiske
Ørret i hvert vann som står på kart

Mørkegrønn metallic-glans har fjøra
Sigurd surrer hackle på de små
Ti minutter før han tar i døra
Kan hun sette steikepanna på

Thomas leter tvers igjennom boksen
Alt er prøvd av hår og fjær og garn
Han har glemt at han har blitt en voksen
Tenk på farger som et lite barn!

Regnbuen skal lede meg til skatten
Varsomt skal jeg kaste fra min strand
Still foldes hender under hatten
Skatten fins et lite kast fra land.

Olav Colorline Thomassen

Da Jegeren ble Fiskeren

Kom over diktet JEGEREN av Kolbein Falkeid

og med noen enkle tastetrykk omdannet jeg det

til noe som føles mye mer

relevant…..

FISKEREN

Gjennom det kortvokste krattet

går fiskeren. Hånden

rundt fluestangen, fingeren

på snøret. Han vet

hvor fisken står, kan

elven.

Kanskje ørreten vet det samme:

Hvor fiskeren er? Fiskerens hjerte

er fanget fiskens garn.

Mvh

Rotor

Ikon

Fra "never ending season" mottok vi i høst en ikonisk hilsen fra sommeren i fjellet.
Igjen må redaksjonen få beklage sin sendrektighet(minner forøvrig om evnen til å gi tilslag).
Herved er diktet delt:

ved bredden av det

lille tjernet hadde

stanga lagt seg til hvile

på skrå

over restene av det som

en gang hadde vært en

pram

verden trenger ikke lenger ikoner

olav “never ending season” thomassen